Stell av venusfluefanger (Dionaea muscipula)

Venusfluefangeren (på latin Dionaea muscipula) er nok en av de mest ikoniske kjøttetende plantene. Det er en fascinerende plante som har fanget folks nysgjerrighet og beundring i mange år. Den ble først oppdaget i 1760-årene i de sumpete områdene i Nord- og Sør-Carolina i USA av botanikeren John Ellis. Det tok noen år før planten ble anerkjent og beskrevet vitenskapelig. Senere ble den navngitt "Dionaea muscipula" av den svenske botanikeren Carl Linnaeus i 1753. Navnet "Dionaea" stammer fra den greske gudinnen for kjærlighet og skjønnhet, Dione, og henviser til plantens elegante feller, mens "muscipula" betyr "musefelle" på latin og henviser til dens kjøttetende natur.

Venusfluefangeren er karakteristisk med sine bladfeller, som består av to bladhalvdeler som på innsiden er belagt med 2–4 små hår. De små hårene fungerer som utløsere for fellen. Hvis et hår blir berørt to ganger (eller to forskjellige hår blir berørt etter hverandre), vil fellen lukke seg om byttet sitt. Hvis hårene deretter fortsatt blir berørt, vil fellen lukke seg tettere, enzymer vil langsomt bli frigitt og byttedyret nedbrutt. Hvis hårene ikke blir berørt igjen etter at fellen har lukket seg første gang, vil fellen åpne seg igjen. Dette antas å være et vern mot unødig lukking og nedbrytning, i tilfelle regn eller annet irrelevant har stimulert fellen.

Venusfluefangeren tilhører familien Droseraceae, som også omfatter andre kjøttetende planter som soldogg (Drosera) og fluetrompeter (Sarracenia). Venusfluefangeren er imidlertid den eneste arten i Dionaea-slekten. Det er likevel fremdyrket et utall varianter med andre farger, vekstformer, felletyper og mye mer (eksempelvis "cup trap" og "sawtooth"). Vi forhandler for tiden den normale varianten Dionaea muscipula ”typical”, og så har vi frø som er en miks fra mange forskjellige varianter. Vi utvider løpende med nye spennende varianter.

Stell av venusfluefanger (Dionaea muscipula)

• Lysforhold
  Venusfluefangeren trives best i direkte sollys. Plasser den et sted hvor den får minst 6 timer med full sol om dagen. Utendørs i full sol eller i et vindu mot sør er ideelt. Dette sikrer at planten får tilstrekkelig med energi til å opprettholde og bruke fellene sine.
  
  
• Jordblanding
  Bruk en jordblanding som er sur og drenerende. En blanding av torvmose og sand i forholdet 3:1 fungerer godt. Eller bruk vår kjøttetende plantejord, som er spesialjord til kjøttetende planter. Unngå å bruke vanlig pottejord, da den inneholder for mye næring, noe som kan skade planten.
  
  
• Vann
  Hold jorden konstant fuktig. Dette kan gjøres ved å sette potten i en dyp underskål med vann, men unngå å la potten stå i vann for lenge av gangen (la den tørke ut mellom vanninger). Bruk destillert vann eller regnvann for å unngå opphopning av mineraler (kalk) fra vanlig vann. Det er viktig IKKE å bruke vanlig vann fra springen, da det inneholder for mye kalk.
  
  
• Luftfuktighet
  Det er kun helt små eller nyompottede planter som foretrekker litt høy luftfuktighet. Ellers krever ikke planten så høy luftfuktighet.
  
  
• Fôring og feller
  Venusfluefangeren fanger små insekter som sin primære kilde til næring ved hjelp av sine karakteristiske feller. Det er ikke nødvendig å ”fôre” planten sin. Den sørger nok selv for å fange insekter. For underholdningens skyld kan man imidlertid godt fange en flue eller edderkopp og legge den ned i en felle. Bare sørg for at den er levende.
  
  
• Vinterhvile
  Om vinteren går venusfluefangeren i dvale, og den trenger denne hvilen for å trives. Senk temperaturen til omkring 5–10 °C og reduser vanningen betydelig. Dette etterligner de naturlige forholdene for planten. Planten tåler frost, og man kan eventuelt ha den utendørs eller i et drivhus. Frosten vil imidlertid slå den litt tilbake, og den vil oftest visne helt ned for så å skyte nye skudd til våren.
  
  
• Trimming
  Klipp de døde eller brune fellene forsiktig av for å opprettholde plantens utseende og sunnhet.
  
  
• Blomstring
  Venusfluefangeren får om våren noen lange stengler med fine, hvite blomster ytterst. Blomstene krever mye energi, og det vil oftest ta knekken på planten hvis den får lov til å blomstre. Ønsker man derfor å bevare planten sin over lengre tid, anbefales det å klippe av blomsterstenglene med en gang de viser seg.
  
  
• Dyrking fra frø:
  Frøene sås overfladisk på fuktig, steril sphagnum og skal ikke dekkes med jord. De krever høy luftfuktighet og lys for å spire, og bør holdes ved 22–28 °C. Spiringen tar typisk 4–8 uker. De små plantene er sarte i starten, men utvikler snart de karakteristiske fellene, som gradvis blir større for hver vekstsesong.

Å dyrke en venusfluefanger er både morsomt, spennende og lærerikt. Har man først kontroll på de basale forholdene, er det også en enkel plante å holde og stelle.

Lykke til med din venusfluefanger!