Mangroveviftepalme (Licuala spinosa) | frø, 10 stk.

• Latinsk navn: Licuala spinosa
• Norske navn: Mangroveviftepalme, tornelicuala
• Engelske navn: Mangrove fan palm, Spiny licuala, Spiny fan palm

Licuala spinosa er en dekorativ sørøstasiatisk viftepalme som med sin tette, flerstammede vekst skiller seg fra mange av de mer klassiske, enkeltstammede palmene. Den danner med tiden en frodig gruppe av slanke stammer, der hver stamme bærer en krone av nesten sirkelrunde vifteblader delt inn i brede, kileformede segmenter.

Arten har en vid naturlig utbredelse i Sørøst-Asia og forekommer blant annet i områder fra Indokina og Thailand gjennom Malaysia til deler av Indonesia og Filippinene. Den er spesielt knyttet til varme, fuktige lavlandsområder og kan vokse nær sumper, bekker og mangroveskoger. Her finnes den ofte på svært fuktige voksteder der jorden periodisk kan være vannmettet.

Licuala spinosa blir typisk rundt 2–4 meter høy og danner nye skudd fra basis, slik at planten med alderen utvikler seg til en tett gruppe. Bladene er delt inn i tallrike brede segmenter som til sammen danner en karakteristisk rund vifte. Bladstilkene er forsynt med torner langs kantene – et trekk som har gitt arten navnet spinosa.

Vekstformen skiller seg tydelig fra den populære Licuala grandis. Hvor L. grandis normalt utvikler en enkelt stamme og store, nesten ubrutte, plisserte vifteblader, er L. spinosa flerstammet og har blader som er delt inn i tydelige segmenter. Resultatet er en tettere og mer buskaktig palme med et helt annet uttrykk.

Arten er dessuten interessant på grunn av sin tilknytning til fuktige og kystnære miljøer. Den tåler vesentlig mer fuktighet rundt røttene enn mange palmer fra tørre områder og er naturlig tilpasset et varmt klima med høy luftfuktighet og rikelig nedbør.

Er du fascinert av viftepalmer og andre uvanlige arter, kan du gå på oppdagelsesreise i hele vårt utvalg av palmefrø.

Dyrking og krav

Licuala spinosa er en tropisk palme som trives best varmt, fuktig og lyst. Den foretrekker:

• En lys plassering med filtrert sol eller halvskygge som ung
• En næringsrik og fuktighetsbevarende jord
• Regelmessig vanning og jevn jordfuktighet
• Høy luftfuktighet og varme vekstforhold
• Lys og frostfri overvintring

Arten tåler fuktig jord bedre enn mange andre palmer, men ved dyrking i krukke er et luftig substrat fortsatt en fordel. Plantene bør ikke få lov til å tørke helt ut over lengre perioder. Større eksemplarer kan gradvis vennes til mer sol, mens unge planter trives best beskyttet mot den kraftigste middagssolen.

Licuala spinosa er tropisk og bør beskyttes mot frost. Under norske forhold egner den seg best som krukkeplante, som kan stå utendørs på en varm og beskyttet plassering om sommeren og overvintre lyst og frostfritt.

Dyrking fra frø

Frø av Licuala spinosa spirer best ved høy og stabil temperatur. Frøene kan med fordel legges i lunkent vann i 24–48 timer før såing.

• Så i et luftig og fuktighetsbevarende såmedium (alternativt kan pose-spire-metoden brukes)
• Dekk frøene lett med cirka 1 cm såmedium
• Hold temperaturen rundt 25–30 °C
• Hold såmediet jevnt fuktig, men sørg samtidig for luft rundt frøene
• Frøene krever ikke kuldestratifisering

Spiringen kan være langsom og uregelmessig. Noen frø kan spire etter få uker, mens andre kan bruke flere måneder. Såingen bør derfor holdes varm og fuktig over lengre tid, selv om det ikke umiddelbart ses tegn til spiring.

De unge plantene utvikler først relativt enkle blader, og de karakteristiske segmenterte viftebladene blir tydeligere med alderen. De kan med fordel dyrkes i våre høye palmepotter, som gir god plass til røttenes videre utvikling.

- Se eventuelt også vår artikkel om spiring av palmefrø.

Nytte- og samlerverdi

Licuala spinosa dyrkes først og fremst som prydpalme og er særlig interessant på grunn av kombinasjonen av tettvoksende stammer og dekorative vifteblader. I tropiske hager kan planten med tiden utvikle seg til en stor, frodig gruppe og brukes som en markant grønn struktur i beplantningen.

Den skiller seg tydelig fra Licuala grandis, som ofte dyrkes for sine store, nesten hele og sterkt plisserte blader. Hos L. spinosa er det i stedet kombinasjonen av de mange stammene og de tydelig segmenterte viftene som gir planten dens karakteristiske utseende. De to artene er derfor interessante å dyrke side om side som eksempler på variasjonen innen slekten Licuala.

Artens naturlige tilknytning til sumpete og kystnære områder gjør den samtidig botanisk interessant. Hvor mange palmer forbindes med veldrenert eller direkte tørre voksteder, er Licuala spinosa utviklet for miljøer med rikelig tilgang på vann og høy luftfuktighet.

Som krukkeplante forblir den naturligvis betydelig mindre enn i tropiske omgivelser, men den flerstammede veksten gjør at selv yngre planter med tiden kan få et tett og frodig uttrykk.

Licuala spinosa er derfor et spennende valg for palmesamleren som ønsker en tropisk viftepalme med en annen vekstform enn de mer vanlige enkeltstammede artene.