Vandrende rosenblad (Extatosoma tiaratum)

• Latinsk navn: Extatosoma tiaratum
• Dansk navn: Vandrende rosengren, vandrende pind
  
• Engelsk navn: Giant Prickly Stick Insect, Macleay's Spectre, Spiny Leaf Insect
  

Extatosoma tiaratum, også kjent som Vandrende rosengren, er en av de mest imponerende og unike av de vandrende pinnene. Denne fascinerende arten er berømt for sitt tornede utseende og bemerkelsesverdige kamuflasje, som får den til å ligne en tørket bladgren eller tornet kvist.

Opprinnelse

Extatosoma tiaratum stammer fra Australia og Ny-Guinea, hvor den lever i skogområder og regnskoger. Den trives i et varmt og fuktig miljø, hvor dens naturlige utseende hjelper den med å unngå rovdyr.

Utseende og egenskaper

Vandrende rosengren er kjent for sin imponerende størrelse og tornede kroppsstruktur. Hunnene kan bli opptil 20 cm lange, mens hannene er noe mindre og slankere. De har en brun eller grønnlig fargetone, som ytterligere hjelper med å gå i ett med de naturlige omgivelsene. Til tross for det tornede utseendet er de ikke farlige, og man kan ikke stikke seg på tornene.

Hunnene

• Større og mer robuste enn hannene.
• Har store, tornede kroppsutvekster som ligner tørre blader eller torner.
• Er generelt mer stasjonære og beveger seg langsommere.
• Har korte, rudimentære vinger som ikke kan brukes til flyvning.

Hanner

• Mindre og slankere enn hunnene.
• Har mindre uttalt tornede kroppsstruktur.
• Har fullt utviklede vinger og kan fly.
• Er mer aktive og beveger seg oftere rundt i terrariet.

Kjønnsmodning og reproduksjon

Kjønnsmodning Extatosoma tiaratum oppnår kjønnsmodning ca. 6–12 måneder etter klekking, avhengig av temperatur og fôringsforhold. I denne perioden gjennomgår de flere hamskifter, hvor de vokser og utvikler sitt karakteristiske utseende. Hannene oppnår kjønnsmodning før hunnene og har en kortere levetid etter å ha nådd kjønnsmodning. En pussig detalj er at rett etter klekking etterligner nymfene små svarte maur, og bakkroppen er trukket om på ryggen, nesten skorpionaktig. Etter det første hamskiftet begynner de imidlertid å ligne "ekte" vandrende pinner.

Eggklekking Etter paring legger hunnen egg, som trenger en inkubasjonstid på rundt 4–9 måneder før de klekker. Hunnen kan legge opptil tre egg om dagen. Eggene skal holdes ved en konstant høy luftfuktighet og en temperatur på rundt 25 °C for å sikre en vellykket klekking. De kan imidlertid også holdes ved romtemperatur, hvorved det bare går litt langsommere. Eggene kan plasseres på et fuktig substrat som vermiculitt og holdes fuktige ved å sprøyte med vann et par ganger i uken.

Denne arten kan formere seg partenogenetisk. Det vil si uten paring, hvorved ungene kommer ut som tro kopier av sin mor. Egg som ikke er befruktet, vil oftest bruke lengre tid på å klekke.

Stell og vedlikehold

Terrarium For å gi de beste forholdene må du bruke et terrarium som minst måler 45 x 45 x 60 cm. Det er viktig med god ventilasjon og et fuktig miljø. Terrariet må også ha tilstrekkelig høyde slik at de vandrende rosengrenene kan skifte ham uten å treffe bunnen.

Substrat Et godt underlag skal bidra til et sunt miljø og til å øke luftfuktigheten. Det kan være kokosfiber eller pottejord blandet med blader, samt tilsetning av bioaktive dyr til bunnlaget. Vi bruker utelukkende spesialjord til terrarier og har bioaktive dyr i alle våre terrarier med vandrende pinner.

Temperatur og fuktighet Den ideelle temperaturen ligger mellom 22–26 °C om dagen og kan falle til 18–20 °C om natten. Denne arten trives fint ved romtemperatur uten ekstra varmetilførsel. Luftfuktigheten bør holdes rundt 70–80 %, noe som kan oppnås ved daglig forstøving av vann i terrariet med en vannforstøver.

Fôring Vandrende rosengrener er planteetere og kan fôres med blader fra eukalyptus, bringebær, bjørnebær, eik og rosebusker. Det er viktig å sikre at bladene ikke er sprøytet med plantevernmidler. For at bladene skal holde seg friske lenger, kan de settes i et glass med vann, dekket av plastfolie med små hull. En bedre løsning kan være et syltetøyglass hvor man har boret hull i lokket til bladene. Det er nemlig viktig at de vandrende pinnene ikke kan falle i vannet og drukne. 

Om vinteren kan det være vanskelig å finne egnet fôr. Noen steder kan bjørnebær være eviggrønt. Alternativt kan man fryse ned bjørnebærblader i løpet av sommeren og ta dem opp om vinteren. De tinte bladene holder seg imidlertid ikke så lenge. Andre alternativer er de såkalte gåtebær (Gaultheria), som er eviggrønne og godt vinterfôr til vandrende pinner. De kan imidlertid være vanskelige å finne. 

Vedlikehold Rengjør terrariet regelmessig ved å fjerne eventuell avføring og gamle blader. Merk at eggene fra de fleste vandrende pinner kan ligne på avføringen deres!

Håndtering Selv om vandrende rosengrener er harmløse, bør de håndteres med forsiktighet. Deres skjøre kropper kan lett bli skadet, så bruk myke bevegelser og la dem klatre på hånden din i stedet for å gripe tak i dem. Til tross for det tornede utseendet kan vandrende rosengrener fint håndteres med litt forsiktighet.

Fascinerende fakta

• Vandrende rosengren har en enestående evne til regenerering; den kan vokse ut nye ben hvis den mister et.
• Deres naturlige kamuflasje er en av de mest effektive forsvarsmekanismene i insektverdenen.
• Hunnene utskiller et duftstoff for å tiltrekke seg hanner under paring.
• Når hunnen skal legge egget sitt, gjør den et vipp med bakkroppen for – som en katapult – å slynge egget så langt vekk som mulig. Dette er både for å øke spredningen og for ikke å tiltrekke rovdyr. I terrarier kan dette noen ganger høres som små "klonk" når egget treffer terrarieglasset.

Den vandrende rosengrenen (Extatosoma tiaratum) er en ideell art for både nybegynnere og erfarne insektvoktere. Deres imponerende utseende og fascinerende adferd gjør dem til et spennende tilskudd til ethvert terrarium.

OBS: Alle våre vandrende pinner går på et bunnlag av premium terrarie-jord

- Se også vår artikkel om stell av vandrende pinner.